Digital vekst og omstilling. Redaksjonell nedbemanning. Styrket lokaljournalistikk.
Til tross for en tilsynelatende mangel på sammenheng, er de tre overnevnte punktene en rimelig korrekt oppsummering av den redaksjonelle situasjonen i konsernets mediehus. Den digitale omstillingen har gått enda raskere i 2014 enn året før. Redaktørene prioriterer nyhetsdekning på nett i stadig sterkere grad. Flere av de mindre mediehusene kommer etter med satsing også på web-tv, noe som tidligere bare skjedde i de største redaksjonene.
I større og mindre grad er nedbemanning på dagsorden i svært mange mediehus. Ikke alle like dramatisk som i Harstad Tidende der en redaksjonell stab på 21 er kuttet ned til 13, men i alle deler av konsernet har det vært nødvendig med innstramminger for å tilpasse kostnadene til sviktende inntekter. Dette er en krevende situasjon som i noen grad også går ut over evnen til å satse på grundig journalistikk.
Samtidig har mange redaksjoner klart å prioritere enda tøffere og er tvunget til å utføre sine kjerneoppgaver enda bedre. Da blir det lokale samfunnsoppdraget tydelig, og lokalavisen som bindeledd og fellesarena for innbyggerne står fortsatt meget sterkt. Mediebransjen er inne i en brytningstid med konkurranse fra mange nye aktører, men de lokale mediehusene holder stillingen. Flere opplever vekst i lesertallene, i alle fall på digitale plattformer.
De journalistiske årsrapportene fra et 30-tall redaktører forteller om sterkt engasjement i saker som handler om skolestruktur, ferje- og veiforbindelser, sykehus og helsevesen, nedleggelser og etableringer i næringslivet og ikke minst dramatiske hendelser som branner, flom og drap.
Flere mediehus har hatt ambisjoner om å sette dagsorden utover dekning av løpende hendelser. Eksempler er Sunnmørspostens analyse av tusen promilledommer, Levanger-Avisas oppfølging av manglende tilbud for rusmisbrukere, Adresseavisens avdekking av kriminalitet på «det mørke nettet» og Altapostens avsløringer av tvilsom forvaltning av offentlige midler.
De fleste mediehusene driver i dag med løpende omlegging og produktendring. En viktig milepæl er overgangen til betalt innhold på nett. I 2014 har fire av konsernets mediehus kommet i gang med såkalte pluss-løsninger. Det vil si at et større antall sakner i nettutgaven er forbeholdt de som betaler for sitt abonnentment. I praksis vil det si at de tradisjonelle papiravisabonnentene får mer for pengene, i form av eksklusive nettsaker, e-avis og andre digitale produkter.
I første omgang har hovedutfordringen vært å få abonnentene til å registrere seg, slik at de blir konvertert til å bli digitale brukere. Til nå har Adresseavisen, Romsdals Budstikke, Sunnmørsposten og Hitra-Frøya startet med Pluss.
Alle redaktørene er bedt om å rapportere om etikkarbeidet i redaksjonen, med særlig oppmerksomhet på PFU-sakene. I 2014 er våre 29 mediehus felt av PFU til sammen syv ganger (en av dem pådømt i 2015). De syv øvrige sakene som ble behandlet av utvalget i plenum, endte med «ikke brudd». I tillegg har det vært 16 saker som er meldt til PFU, men som enten er løst i minnelighet (2), avvist (2), henlagt (2), eller som har fått forenklet behandling (10).
I alt har syv 2014-saker endt med «brudd» eller «kritikk», det tilsvarende tallet i 2013 var ni. Totalt antall klager (med forbehold om at alle redaktørene har meldt inn alle klager som ikke førte fram) var 32 i 2014 mot 28 året før.
Som en mulig indikator på regionale forskjeller kan det nevnes at fordelingen mellom Nord-Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge er temmelig ujevn. På Nord-Vestlandet har mediehusene bare mottatt to klager (begge Sunnmørsposten – én fellelse), Adressa-gruppen og T-A har tilsammen mottatt 16 klager (fire fellelser), mens HTG-mediehusene har mottatt 14 klager (3 fellelser).
Følgende mediehus er felt av PFU:
Brønnøysunds Avis (VVP 4.7 – identifisering)
Sunnmørsposten (VVP 4.5 – mangelfull omtale av rettsavgjørelse)
Adresseavisen (VVP 3.3 – brudd på avtale om publisering)
Adresseavisen (VVP 4.13 – feilaktige opplysninger – tydeliggjøring av retting på nett)
Altaposten (VVP 2.4 – misbruk av posisjon, redaksjonell medarbeider)
Altaposten (VVP 3.7 – direkte sitat)
iTromsø (VVP 2.6. – manglende skille mellom annonse og redaksjonelt innhold)